Duane Michals

Jeg har valgt Duane Michals som fotograf i denne oppgaven fordi bildene hans er interessante og får en til å tenke. Jeg synes det er spennende når han bruker bildeserier og legger til tekst i bildet, som gjør at det får en helt annen betydning en det man først tror.

Duane Michals ble født 18. februar 1932 i Amerika.

Hans første utstilling ble holdt i 1963 i ”Underground Gallery” i New York City. Han deltok i universitetsklasser for å lære seg akvarell, gikk to år i hæren og begynte å studere grafisk design; en studie han ikke fullførte. Altså har han ikke gått på fotoskole, og regner seg selv som selvlært innen fotografi. De første årene jobbet han som reklamefotograf for flere magasiner, bl.a. Vogue. Fordi han ikke hadde noe studio, tok han portretter av mennesker i deres eget miljø, noe som skilte han fra de andre fotografene på den tida.

Michals er spesielt kjent for å fremvise bildene på to måter: ved å fortelle en historie gjennom en serie av bilder, og å skrive en liten håndskrevet tekst nær bildet for å gi informasjon som ikke bildet selv formidler. 

I bildene sine prøver Duane Michals å få fram noe mer enn bare et pent bilde. Et bilde som har bra lyssetting og et pent ansikt gjør ikke noe med deg, du tar ikke med deg noe videre når du går fra bildet. Han er også opptatt av å bruke funksjonene som et kamera har, slik som lang lukkertid og blenderåpning, for å få de effektene han vil. Med bildene vil han få fram en annen virkelighet enn det helt hverdagslige. Han utforsker filosofiske og spirituelle syn, og mange av bildene er surrealistiske. 

Intervjuer: "Do you see your work as being philosophical?"
Duane Michals: "The most important things of our lives are philosophical. Are unseen, rather. My photographs are about questions. They are not about answers. I think photographs should provoke,   should set up the question, the premise and shouldn't give the answer. And questions are usually philosophical." 

Utdraget over er fra et intervju med Duane Michals i magasinet Bomb, sommeren 1987. Resten av intervjuet kan du lese her: http://bombsite.com/issues/20/articles/923

Her er et annet intervju med Duane Michals:

Bildeanalyse:

Bildeanalyse av “Joe Dallesandro as a gargoyle” av Duane Michals, 1972

Denotativ bildeanalyse

Bildet viser en del av en by. Vi ser toppene av mange forskjellige hus og bygninger, noen lave og noen høye. I bakgrunnen er det to høye skyskrapere som er de høyeste bygningene. Bildet er tatt i sort/hvitt. Det er store kontraster mellom lys og skygge: himmelen og den øvre halvdelen av bildet er lyst, mens den nedre halvdelen er mørkere og fullt av skygger. Det er også kontraster mellom masser og åpent rom, og de rette linjene på vinduene og bygningene i forhold til personen som står til høyre i bildet. Han står på taket til et hus, lener seg på ”rekkverket” og ser utover byen. Det er han som er bildets blikkfang.

Konnotativ bildeanalyse

Duane Michals tok bildet av Joe Dallesandro i 1972. Det er et veldig uttrykksfullt bilde, fordi uttrykket på Dallesandro er så tankefullt, og bildet er nesten litt mystisk, spesielt siden det er tatt i sort/hvitt. Man kan lure på hva han tenker og hvorfor han står oppe på taket uten skjorte på. Vinden blåser i håret hans så bildet virker litt kjølig, og det ser ut som været er litt tåkete men det er ikke lett å se om det er overskyet eller klar himmel. Utsikten over byen er fantastisk, sett så høyt over bakken. Tittelen "Joe Dallesandro as a gargoyle" kan vi oversette til "Joe Dallesandro som en vannkaster". En vannkaster er en figur, vanligvis et grotesk vesen eller menneskeliknende hode plassert på bygninger i gothisk stil, og er plassert som utløper til vannrennene. Tittelen kaster et nytt syn på bildet og gir det en helt annen mening enn man kanskje først tenkte.


Her er resultatet av mine bilder inspirert av Duane Michals. Jeg ville prøve å eksperimentere litt med lang lukkertid og lys, og prøve meg på å ta bildeserie, noe jeg aldri har gjort før. 

Dette bildet er inspirert av bildet "the illuminated man" av Duane Michals. For å få fram bevegelsen i bildet brukte jeg lang lukkertid, slik at det nesten ser ut som om det er to personer, eller bare skygger som sitter der. Foran ansiktet mitt holdt jeg et speil som jeg reflekterte lys mot kameraet med, sånn at speilet ble helt hvitt. Kameraet var instillt på sort/hvitt, og jeg brukte selvutløser til å ta bilde. Jeg har ikke jobbet så mye med bildet i Photoshop, bortsett fra å forsterke kontrastene. 

Her er en bildeserie:

   

Denne bildeserien består av 7 bilder og viser en vask som i begynnelsen er tom. Når den blir fylt med vann kommer det ender og fisker til vasken, men ettersom vasken blir tømt, forsvinner også de. Bilde nr. 5 og 6 var ikke planlagt under fotograferingen, men jeg tok de med fordi jeg synes de var litt morsomme. Bildeserien er ment å vekke tankene til de som ser den, men også å være morsom. Kameraet var også her instilt på sort/hvitt da jeg tok bildene, og jeg har nesten ikke redigert de annet enn å gjøre de litt lysere. 




Jeg synes denne fordypningsoppgaven har vært veldig spennende å jobbe med, og veldig interessant med en blanding av research, bildeanalyse og fotografering. Det var gøy at vi kunne velge en fotograf som vi selv liker, for det gjør oppgaven enda gøyere. Jeg har lært mye om Duane Michals, og også mye om fotografi ved å lese intervjuer med ham. Jeg er ganske fornøyd med resultatene jeg fikk til slutt.